James Stewart er en demoralisert, jazzdiggende, fluefiskende bygdeadvokat som får sjansen til å redde sin avsporede karriere når han haler i land forsvarerrollen i en kontroversiell lokal drapssak.

Et lavmælt teksturdribdlende soundtrack av Duke Ellington og en modernistisk tittelsekvens av Saul Bass setter rammene for en film som forblir frisk, lettbeint (og ikke for selvhøytelig) gjennom en spilletid på 160 min - inkludert minst 90 min. med hardcore rettssalsaction.

Stewart er like eksentriskonkel-karismatisk som alltid, og han får bra motstand…

Populærkulturell alkymi oppstår når lokalradioentusiast Patricia Neal nakkeskinnhaler en alkoholisert gitarboms ut fra glattcella og stabler ham inn i et studio. Landstrykeren viser seg å ha en optisk fiberlinje rett inn i folkesjela, og fra første radioprogram av raketterer han ustoppelig mot nasjonal superstjernestatus

Makt korrumperer selvsagt den fra før ustabile eks-omstreiferen på rekordtid, og han transformerer om til en grotesk ut-og-innpustfrådende mediagoblin samtidig som han havner i klørne til en Washington-klikk som fremmer sin egen svarte agenda via folketekket…