seen recently and liked in favs
26
oslo
up and coming fjernsynsklipper i den forstand at det bare kan gå oppover herfra
hopper over en del emosjonelle beats ved å kutte rett til neste scene i stedet for å la følelsen dvele litt ved å holde bildet i et ekstra sekund eller to som jeg delvis synes er litt gøy, men til slutt tar en del fra historien og oppriver klippehjertet litt. dog gøy å se denne med konteksten av hvilken retning anderson tok etter zissou, spesielt de siste minuttene som er veldig bra. blanchett sjeldent vært bedre!
sjeldent følt så mye glede i en kinosal før, grant og hepburn kan kunsten å falle!
how this movie goes from being a noir to literally the sweetest thing ever and still remain so good is beyond me
at times bay kinda drops off and the action becomes a bit too firmly directed for my liking, shying away from the otherwise impressionistic vision, but other than that this was pretty great. gorgeous cinematography, with a lot of haunting scenes, can’t help but get emotional by the hopelessness of the situation, everyone fighting here is a victim. no matter what any dialogue might suggest, the film in the end expresses sympathy with everyone fighting, no matter nationality or race, victims to the uncaring power. tragic stuff.